Tropiske tilstandar på Dønhaug - Festivalen fredag.
Det var nok mange som måtte klype seg i armen da værmeldingene for fredag tikket inn. Tidenes festivalvær gjorde rammen rundt årets første festivaldag perfekt. Med disse rammene satt var det med stor glede at Sondre Lerche kunne dra i gang årets Festival. Sondre Lerche har blitt en erfaren og, tørr jeg si, folkekjær artist. Han har en leken tilnærming til konsertformatet og kler rollen som førstemann ut. Med et særdeles
oppegående og stødig band i ryggen loser han oss gjennom kjente låter fra sin etterhvert lange karriere. En særdeles frisk Two Way Monologue og en artig tidvis nedstrippet versjon av Øynene lukket gjør seg fint og folk koser seg skikkelig. Litt mer krevende er episke Dead Of The Night, men stemningen er god! Stemningen blir ikke mindre god da Lerche avslutter
konserten ute blandt publikum.
Kriminell Kunst er nesten som Uskedalsvenner å regne og sammen med Izabell viser de en klar intensjon om å videreføre den gode stemningen. Det blir ikke stort mer folkelig enn dette i 2022. Kriminell Kunst utvilsomt er et vestlandsfenomen men i denne kontekst passer jo dette utmerket. Gutta og Izabell mestrer publikumsfrieriene til fingerspissene. Dette er klisjefylt så det holder, men når det hele er såpass gøy spiller det egentlig ingen rolle. Når de topper det hele med en coverversjon av Killing In The Name Of må selv den mest innbitte grinebiter dra på smilebåndet.
Das Body låter frisk og moderne og passer nok perfekt på en kul klubbscene eller på Øyafestivalen. Bandet gjør egentlig en kjempeinnsats, men her har nok varmen tatt publikum og vi er vitne til et aldri så lite kulturkræsj. Men selv om det store engasjementet fra publikum uteble, leverte Oslobandet solid fra scenen og hvis du liker fengende synthpop bør du definitivt sjekke ut dette bandets musikk.
De aller fleste av de fremmøtte var der nok for Madrugada. Etter comebacket i 2018 og en lang Coronapause var det en tydelig inspirert gjeng som inntok Dønhaug. Den observante konsertgjenger vil nok kjenne igjen både Cato Salsa og Christer Knutsen som gitarister også i Sivert Høyems soloprosjekt som besøkte Festidalen i 2014. Den gang holdt hele festivalen på å regne vekk. Bandet starter godt med Nobody Loves You Like I Do, men selv om det foran scenen etterhvert ble tropiske tilstander blir Madrugada i kveld litt flatt. Og man skulle ønske seg litt mer fjell og daler. Sivert Høyem er Stemmen med stor S, men det føles til tider som om det hele er litt sånn konstant i tredje-gir. I hvert fall er det slik inntil de drar frem essene Majesty og The Kids Are On The High Street. Da kommer armene i været og alle har det riktig så fint
Det ble en like utakknemlig oppgave for bandet Jejune å avslutte kvelden, som det var for barpersonalet å betjene de enorme køene på området. Men til tross for at mange gikk hjem etter Madrugada ble de som ble igjen eksponert for solid, tight og energisk pop-punk.
Lørdag next!
Tekst/foto: Marius Mathisen Nett: Kristian Bringedal