Amalie Røstbø sin tale for dagen, 17. mai 2026, i Uskedalen
Kjære alle saman. Gratulerer så mykje med dagen. Det er ei stor æra for meg å bli invitert hit til heimbygda mi, på favorittdagen min, å skulle tale til dykk. Eg har så mange kjære minne frå 17.mai-feiringar nede på skulen saman med skulevener frå barndomen. Minner eg kjem til å halda kjær for all tid.
I dag står vi her i vakre Uskedalen og feirar det som bind oss saman som folk – grunnlova vår, landet vårt, og dei verdiane vi har bygd samfunnet vårt på. 17. mai er ein dag for glede, for flagg og fest, men også for ettertanke.
For kva er det eigentleg vi feirar? Vi feirar demokratiet. Vi feirar fridomen. Vi feirar retten til å meine, til å ytre oss, til å leve liva våre slik vi ønskjer – innanfor eit fellesskap der alle har verdi – uansett bakgrunn. Men desse rettane kom ikkje av seg sjølve. Gjennom historia har menneske kjempa fram det samfunnet vi i dag tek for gitt. Nokon har stått i politisk kamp. Nokon har kjempa i krig. Nokon har ofra tryggleik, fridom – og i verste
fall livet sitt – for at komande generasjonar skulle få det betre. Vi står på skuldrene til dei som gjekk føre oss. Difor handlar 17. mai ikkje berre om fortida. Han handlar òg om ansvar. Vårt ansvar.
For vi lever i ei tid der verda kjennest meir utrygg enn på lenge. Vi ser krig i Europa. Vi ser konfliktar, uro og aukande spenningar fleire stader i verda. Mange menneske opplever at fridomen deira vert truga eller teken frå dei.
I eit slikt bilete blir det ekstra viktig å hugse på kva vi har – og kva vi må ta vare på. Demokrati er ikkje noko som berre finst. Det er noko vi må bruke, verne og styrkje – kvar einaste dag.
Fridom er ikkje sjølvsagt. Han krev ansvar. Han krev respekt for andre. Og han krev at vi står opp når nokon prøver å bryte han ned. Her i Noreg er vi heldige. Vi lever i eit samfunn der dei fleste av oss kjenner oss trygge. Der
vi kan stole på kvarandre. Der vi kan vere usamde utan å bli fiendar.
Men nettopp difor har vi også eit særleg ansvar for å ta vare på desse verdiane. Nasjonal identitet handlar ikkje berre om flagg og morsmål. Det handlar om kva slags samfunn vi ønskjer å vere. Eit samfunn der vi stiller opp for kvarandre. Eit samfunn der vi inkluderer, ikkje ekskluderer.
Eit samfunn der vi ser styrke i mangfald – og held fast ved fellesskapet.
Og ein viktig del av denne identiteten er kunsten og kulturen vår. For kunst og kultur fortel historia om kven vi er. Dei gir oss røter – men også retning. Gjennom songar, litteratur, biletkunst og tradisjonar lærer vi kvar vi kjem frå, og kva som har forma oss som folk. I ei uroleg tid er dette viktigare enn nokon gong.
Når verda kjennest utrygg, treng vi noko som held oss fast. Noko som gir meining. Noko som minner oss om det menneskelege i oss – på tvers av grenser og konfliktar. Kunst og kultur gjer nettopp det. Dei skaper fellesskap. Dei opnar for forståing. Og dei gir rom for både sorg, håp og mot.
Difor er det ikkje tilfeldig at kunst og kultur ofte blir truga i tider med konflikt. For dei har kraft til å samle menneske – og til å utfordre det som er urett.
Å ta vare på kulturen vår handlar difor ikkje berre om tradisjonar. Det handlar om å verne om identiteten vår, demokratiet vårt – og evna vår til å forstå kvarandre. Her i Uskedalen, som i resten av landet, lever kulturen i det vi gjer saman – i korpset som spelar, i songane vi syng, i historiene som går i generasjonar og bunadane vi ber. Og i dag er kanskje den finaste dagen å kjenne på nettopp det. Kanskje er det nett i ei uroleg tid som no at 17. mai får ei endå djupare meining. For når verda rundt oss kjennest usikker, blir det tydelegare kva som betyr noko: tryggleik, tillit, fridom, demokrati – og dei kulturelle banda som held oss saman. Og det blir tydeleg at desse verdiane ikkje må takast for gitt. Dei må lærast vidare til barna våre. Dei må forsvarast i møte med urett. Og dei må levast – kvar dag, av kvar og ein av oss.
Til barna og ungdommane her i dag: De har høyrd det mange gonger før, men de e r framtida. De skal forme det Noreg som kjem. Ta vare på dei verdiane de har fått. Ver nysgjerrige, modige og opne. Still spørsmål. Sei meininga dykkar. Det er slik demokratiet lever vidare.
Til dei vaksne: Lat oss vere gode førebilete. Lat oss vise kva det vil seie å ta ansvar – for kvarandre og for samfunnet vårt.
Og til alle: Lat oss bruke denne dagen til både å feire – og til å minnast.
Minnast dei som kjempa før oss. Setje pris på det vi har i dag.Og forplikte oss til å ta vare på det – for dei som kjem etter oss. Så lat oss heise flagget med stoltheit. Lat oss feire med glede. Og lat oss aldri gløyme kva 17. mai eigentleg handlar om.
Gratulerer med dagen!
Tekst: Amalie Røstbø Foto/nett: Kristian Bringedal